Målestokk og avstand
Et kart er verden krympet med en kjent faktor. Målestokken forteller hvor mye, og dermed kan du måle hva som helst på det og få et virkelig svar i kilometer.
Hva målestokk egentlig betyr
Målestokk er forholdet mellom en avstand på kartet og den samme avstanden i terrenget. Skrevet som 1:50 000 sier den at én enhet på kartet er 50 000 av de samme enhetene i virkeligheten. Enhetene faller bort mot hverandre, så det spiller ingen rolle hva du måler i: én centimeter på kartet er 50 000 centimeter i terrenget, altså 500 meter.
Det ene tallet er forskjellen på et kart og et bilde. Et bilde av en kystlinje er pynt; et kart over den lar deg svare på hvor langt det er, hvor lang tid det tar, og om du rekker fram før det blir mørkt.
De tre måtene målestokk skrives på
De fleste kart oppgir målestokken i mer enn én form, som regel gjemt i en marg eller et hjørne. En forholdsmålestokk er de nakne tallene, 1:50 000. En verbal målestokk skriver det ut, "én centimeter til 500 meter". En målestokklinjal tegner den, som en kort linjal med inndeling i virkelige enheter.
Linjalen er den du bør stole på når et kart er fotokopiert, skalert eller vist på en skjerm. Skalering ødelegger forholdet, fordi papiravstanden endrer seg mens det trykte tallet ikke gjør det. Linjalen krymper eller vokser sammen med kartet, så den fortsetter å stemme.
Slik måler du avstand på et kart
For en rett linje mellom to punkter tar dette rundt femten sekunder.
- Mål på kartet Legg en linjal mellom de to punktene og les av avstanden i centimeter. For en svingete vei legger du først en hyssing langs den og retter så hyssingen ut mot linjalen.
- Les målestokken Finn forholdet i margen. La oss si den er 1:50 000.
- Multipliser Multipliser målingen din med forholdets andre tall. Fire centimeter ganger 50 000 er 200 000 centimeter.
- Regn om til noe brukbart Del på 100 for meter, så på 1 000 for kilometer. 200 000 cm er 2 000 m, altså 2 km.
- Kontroller mot linjalen Hold linjalmålingen din opp mot målestokklinjalen. Er de to svarene uenige, er kartet sannsynligvis skalert, og linjalen er den du bør tro på.
Regnet eksempel
To bygder ligger 7 cm fra hverandre på et kart i 1:25 000. Hvor langt er det egentlig mellom dem?
- 7 cm × 25 000 = 175 000 cm
- 175 000 ÷ 100 = 1 750 m
- 1 750 ÷ 1 000 = 1,75 km
Det er 1,75 km mellom dem.
Stor og liten målestokk, stikk motsatt
Dette er punktet folk snubler i, og mange voksne gjør det også. Et kart i stor målestokk viser et lite område. Et kart i liten målestokk viser et stort område. Det høres bakvendt ut helt til du ser forholdstallet som brøken det egentlig er.
1:10 000 er brøken en titusendel. 1:1 000 000 er en milliondel. En titusendel er det største tallet, så 1:10 000 er den største målestokken, og det er den som viser enkeltgater framfor hele land. Tenk på det som hvor stor hver virkelige ting tegnes, ikke hvor stort område som dekkes.
Vanlige målestokker og hva de brukes til
Målestokker samler seg rundt en håndfull faste verdier, fordi hver av dem passer til en bestemt oppgave.
| Målestokk | 1 cm tilsvarer | Brukes vanligvis til |
|---|---|---|
| 1:1 000 | 10 m | Situasjonsplaner, enkeltbygninger |
| 1:10 000 | 100 m | Detaljerte gatekart, byplanlegging |
| 1:25 000 | 250 m | Tur- og fjellkart |
| 1:50 000 | 500 m | Vanlige topografiske kart og turistkart |
| 1:250 000 | 2,5 km | Veiatlas, regionale bilkart |
| 1:1 000 000 | 10 km | Landoversikter, luftfartskart |
Turkart ligger på 1:25 000 fordi det er omtrent der enkeltstier og eiendomsgrenser fortsatt er lesbare.
Sjekk hva du har lært
Fem spørsmål om målestokk og avstand. 70% eller mer fullfører leksjonen.
Øv med spill
Klar til å teste det du har lært? Hopp inn i et spill og sett det ut i praksis.
Målestokk, i ett avsnitt
Målestokk er forholdet mellom en avstand målt på kartet og den samme avstanden i terrenget. En målestokk på 1:50 000 betyr at én centimeter på kartet tilsvarer 50 000 centimeter, altså 500 meter, i virkeligheten. For å måle en virkelig avstand måler du den på kartet med en linjal, multipliserer med forholdets andre tall og regner deretter resultatet om til meter eller kilometer. Målestokk opptrer i tre former: selve forholdstallet, en verbal angivelse som "1 cm til 500 m", og en målestokklinjal tegnet på kartet. Linjalen er den eneste som fortsatt stemmer hvis kartet fotokopieres eller skaleres. Et kart i stor målestokk som 1:10 000 dekker et lite område med mye detaljer, mens et kart i liten målestokk som 1:1 000 000 dekker et stort område med lite detaljer, som er det motsatte av hva ordene antyder.
Vanlige spørsmål om målestokk
Hva betyr en målestokk på 1:50 000?
Det betyr at én enhet på kartet tilsvarer 50 000 av de samme enhetene i terrenget. Én centimeter på kartet er 50 000 centimeter, altså 500 meter. Enhetene faller bort, så det samme forholdet gjelder i enhver måleenhet.
Hvordan regner jeg ut virkelig avstand fra et kart?
Mål avstanden på kartet med en linjal, og multipliser deretter med det andre tallet i målestokkforholdet. På et kart i 1:25 000 blir 7 cm til 175 000 cm. Del på 100 for meter, som gir 1 750 m, så på 1 000 for kilometer, som gir 1,75 km.
Dekker et kart i stor målestokk et større eller mindre areal?
Et mindre areal. Stor målestokk viser til brøkens størrelse, ikke områdets. 1:10 000 er en titusendel, en større brøk enn en milliondel, så det er den største målestokken, og den viser et mindre område med flere detaljer.
Hvordan måler jeg en svingete vei på et kart?
Legg en hyssing eller en papirstrimmel langs veien og merk av hver sving underveis, rett den så ut mot en linjal og bruk målestokken som vanlig. En linjal alene måler den rette linjen mellom endepunktene, som alltid vil være kortere enn veien.
Hvorfor har noen kart ingen målestokk?
Fordi målestokken ikke ville vært konstant over hele kartet. Mange verdenskart og skjematiske kart, som transportdiagrammer, forvrenger avstanden så kraftig at én målestokklinjal ville vært misvisende overalt bortsett fra på én linje eller ett punkt. Det er en egenskap ved projeksjonen, ikke en forglemmelse.